Soppforgiftning

Av Evelyn Støen, 04.09.2014

Soppforgiftning

Høsten er her – og med sine fantastiske farger lokker den folk ut i skog og mark, hvor bær og sopp står til fri benyttelse. Men hvor trygt er det å sanke mat selv? Og hva gjør du hvis den fristende soppen du fant viser seg å være giftig?

Det finnes ca. 60 giftige sopparter i Norge; hvorav spiss og butt giftslørsopp og ulike arter fluesopp er de farligste. De kan forårsake dødsfall etter inntak av fra ½ til 1 sopp om ikke legehjelp fås i tide

. Det har heldigvis ikke vært dødelig utgang på grunn av soppforgiftning i Norge på over 25 år. Men selv om livet berges, er forgiftningen meget alvorlig. Cirka 200 mennesker blir soppforgiftet i Norge årlig. De aller fleste tilfellene er relativt ufarlige, hvor de etter en periode med oppkast og/eller diare (som gjerne oppstår fra femten minutter til tre timer etter inntak) er friske. Men rundt 10 % av dem blir så alvorlig forgiftet at de må leve med konsekvensene resten av livet.

De fleste forgiftningstilfeller har oppstått når plukkere har forvekslet giftig, norsk sopp med matsopp de kjenner fra andre land. Noen oppgir å ha spist selvplukket sjampinjong, men den soppen vokser ikke vilt i Norge. Det de har plukket og spist viser seg gjerne å være hvit fluesopp! Den 30.august 2014 rapporteres det om sju personer som er innlagt på sykehus med alvorlig forgiftning etter inntak av nettopp hvit fluesopp.
Les nyhetssaken fra NRK her

De fleste alvorlige soppforgiftninger har lang latenstid. Fra soppen blir spist til ubehaget melder seg tar det normalt fra 6–24 timer, noen ganger kan det gå opp til flere døgn. På giftslørsopp er latenstiden fra 30 timer til 2 uker! Det er derfor lett å overse sammenhengen når symptomene melder seg.

Noen sopparter inneholder flere gifttyper og kan derfor gi ulike reaksjoner på ulike stadier.

Følgende forløp er vanlig: Personen blir syk med kvalme og diare, for så å oppleve bedring i en kort periode. Etterhvert kommer tegnene på leverskade; den forgiftede blir sløv eller bevisstløs og kan havne i koma. Skade på sentralnervesystemet, hallusinasjoner og kramper kan også forekomme ved noen typer soppforgiftning.

Tiltak ved mistanke om soppforgiftning:

Kontakt Giftinformasjonssentralen, telefon 22 59 13 00. Beskriv området der soppen ble plukket (hage, beitemark, granskog, under løvtrær, på stubber eller barkrester, på bakken).
Forsøk å framkalle brekninger.

Blir du uvel etter inntak av sopp, ring 113, fortell hva du har spist, hvor mye og når. Ta vare på rester av soppen, soppretten og eventuelt oppkast for identifisering.

Hvis du like etter måltidet oppdager at du har spist giftig sopp, kan du ta noen spiseskjeer medisinsk kull. Det kan du også gi barn som har fått i seg ukjent sopp. Medisinsk kull fås kjøpt på apoteket og kan være nyttig å ha i medisinskapet.

Ved mistanke om alvorlig soppforgiftning blir personen lagt inn på sykehus hvor magen tømmes. Alle som har spist samme mat, må undersøkes av lege og eventuelt legges inn på sykehus.

Soppforgiftning med lang latenstid er alltid livstruende. Varig lever- og/eller nyreskade kan være resultatet og dialyse eller nyre- eller levertransplantasjon kan bli påkrevd.

 

Moralen er: bruk norsk soppbok, plukk kun sopp du er trygg på, eller få en soppkontrollør til å sjekke fangsten før du bruker den til mat.
God høst!

Artikkelforfatter og fotograf er Evelyn Støen, hun er godkjent Hovedinstruktør gjennom NFR og er aktiv som instruktør gjennom Norsk Folkehjelp. 

Vedlegg: Brosjyren fra Giftinformasjonen om giftige sopp i Norge